Refinansiering – Slik fungerer det

Refinansiering er et ord som dukker opp over alt. Mange snakker om refinansiering, og mange låneinstitusjoner reklamerer for billige vilkår ved refinansiering. Hva er egentlig refinansiering, trenger du å refinansiere og hvordan går du i så fall frem?

Søk refinansiering i flere banker

Hva er refinansiering?

Refinansiering er det som skjer når du samler flere lån i et nytt og større lån. Poenget er at du skal få færre långivere å forholde deg til, bedre oversikt, og, det viktigste av alt, lavere kostnader.

Norske husholdninger har både kredittkort, forbrukslån, avbetalinger og andre kreditter. Det er fort gjort å komme inn i en vane der pengene man tjener hver måned ikke strekker til det forbruket man har. Frem til nå har det vært enkelt å få ulike former for lån, og mange har kjøpt sofa på avbetaling, tatt opp billån eller brukt kredittkortet på ferien.

Kostnader ved lån og kreditt

Selv om et forbrukslån kan være den hjelpende hånden du trenger i en nødsituasjon, er det mange kostnader forbundet med det å låne penger. Forbrukslån og andre typer kreditter kommer ofte med høy rente. I tillegg må du betale det som kalles etableringsgebyr, som er et engangsgebyr långiveren tar for administrasjonsarbeidet rundt det å opprette et lån i ditt navn. Dette gebyret kan ligge på alt fra 500 til 2 000 kroner eller mer, avhengig av størrelsen på lånet og långiver. I de fleste tilfeller blir dette beløpet lagt til selve lånebeløpet ditt. Det er dermed ikke et beløp du må betale direkte til långiveren når du signerer for låneavtalen.

Det andre gebyret som ofte følger med et lån kommer igjen hver eneste gang du skal betale avdrag, og det heter termingebyr. Det er også en form for administrasjonsavgift og kan variere fra 30 til 70 kroner eller mer.

Så er det selvfølgelig renten. For et forbrukslån kan den nominelle renten ligge på alt mellom 7 til 25 % eller mer. Totalt sett betyr det at et lån består av følgende deler:

  • Selve lånebeløpet.
  • Etableringsgebyret.
  • Termingebyr.
  • Nominell rente.
  • Dersom du har kredittkort, må du kanskje betale årsavgift.

Med tanke på alle kostnadene kan alle lånene totalt sett bli dyre. Forfaller avdragene på ulike datoer, kan det også være vanskelig å beholde oversikten. Det er altså her refinansiering kommer inn som en mulig løsning.

Slik fungerer refinansiering

Refinansiering fungerer på samme måte som de fleste andre lån. Du må søke om et nytt lån hos en bank, og når eller om du får tilslag bruker du dette nye lånet til å betale ut den eksisterende gjelden din.

Det første du må gjøre er altså å få en oversikt over hva du har i gjeld. Dersom du føler at du har mistet kontrollen, kan du logge inn på Gjeldsregisteret.no. For å gjøre det trenger du ikke annet enn din personlige BankID. Der inne finner du en oversikt over følgende:

  • Hvem du skylder penger til.
  • Størrelsen på opprinnelig lånebeløp.
  • Resterende lånebeløp.
  • Rente.

Gjeldsregistret har eksistert siden sommeren 2019, og her skal du finne alt du har av usikret gjeld. Det gjelder både forbrukslån, kredittkort og avdragsordninger. Når du har funnet ut av hva du har i gjeld, vet du hvilket beløp du må søke om å få låne.

Hvor mye kan man låne?

Hvor mye du trenger å låne henger ikke alltid sammen med hvor mye du får låne. Veldig mange banker og finansieringsinstitusjoner låner ut alt fra 1 000 til 500 000 kroner eller mer. Hvor mye de er villige til å låne deg avhenger av din økonomiske situasjon.

Når du søker om lån, vil det bli foretatt en kredittvurdering av deg. Det vil si at alle opplysningene du har lagt inn i søknaden blir sjekket opp mot ulike offentlige registre. Dersom du, for eksempel, tjener mer penger nå enn ved forrige ligning, bør du informere banken du søker hos om dette. Du bør også informere om at du skal bruke det nye lånet til refinansiering. I lånesøknaden du må fylle ut er det ofte et sted der du skal hake av for dette.

Bruk en medsøker

Faktorer som inntekten din er veldig viktig. Banken må se at du kan betjene lånet ditt. Derfor ser de på hva du har i inntekt kontra hva du har av utgifter. Dersom du tenker at du tjener for lite, kan du søke om refinansiering sammen med en medsøker.

En medsøker er som regel en partner, en forelder eller en annen som står deg når. De tar opp lånet sammen med deg, og står dermed også ansvarlig for at lånet blir betalt. Dersom du ikke betaler ned lånet, vil kravet gå videre til medsøkeren din. Det er derfor viktig at medsøkeren er innforstått med hva det vil si å være medsøker.

Hvorfor skal jeg refinansiere?

En av hovedgrunnene til å refinansiere er nettopp det at du skal få lavere utgifter og bedre oversikt. Det er langt lettere å forholde seg til et lån enn til mange små. Totalt sett vil du også få lavere renteutgifter og i stedet for mange termingebyrer trenger du bare å betale et.

Det er viktig å ha oversikt over økonomien sin, og vite hva du skal betale når. Får du lavere utgifter vil du også kunne betale ned gjelden din fortere. Det er når du mister oversikten at problemene inntreffer, som purringer, inkasso og betalingsanmerkninger.

Viktig for deg som skal søke boliglån

Dersom du har planer om å kjøpe egen bolig, kan det være ekstra viktig å refinansiere gammel gjeld. Det skyldes rett og slett at størrelsen på lånet ditt vil avhenge av hvor mye gjeld du har fra før. Dersom du refinansierer og får et billigere lån, vil du kunne betale ned gjelden din fortere. Da vil du også stå bedre rustet når du skal søke om lån til bolig.

Bankene er nemlig pålagt av myndighetene å sjekke hvor mye du har i total gjeld. Det gjelder ikke bare sikret gjeld, men også den usikrede. Det vil si gjeld der banken ikke har pant. Reglene sier at du ikke kan ha mer total gjeld enn det som tilsvarer din egen årsinntekt. I tillegg må inntekten din tåle en renteøkning på hele 5 %. I praksis vil det si at jo mer du har i forbrukslån og kreditter, desto mindre vil du få i boliglån.

Hvor mye kan jeg refinansiere?

Det vil avhenge helt av hvordan økonomien din ser ut. Dersom banken gir deg lån, kan du refinansiere både små og store lånebeløp. Det er i prinsippet ingen øvre eller nedre grense for hvor mye du kan refinansiere. Det hele avgjøres individuelt ut fra din økonomiske situasjon. Det er altså totalbilde banken ser på. Det vil si hva du har i inntekt, gjeld og hvor mye banken mener du kan tåle å ha i gjeld.

Krav og forutsetninger til søkerne

For å kunne søke om lån, enten det er til refinansiering eller noe annet, må du oppfylle de ulike kravene de forskjellige bankene har. Noen av disse er ganske grunnleggende, som blant annet:

  • Alder – Nedre alderskrav kan være alt fra 18 til 25 år.
  • Bosted – Du må ha fast adresse i Norge, og ha bodd her i minst 3 år.
  • E-postadresse – Du må ha en gyldig e-postadresse. Det er fordi e-post ofte er den måten banken kommuniserer med deg på. Mange krever også at du har norsk mobiltelefonnummer.
  • Norsk bankkonto – Du må ha konto i en norsk bank, slik at banken du låner penger hos kan utbetale lånet.
  • Inntekt – Bankene har ulike krav til minsteinntekt per år.
  • God betalingshistorikk – De fleste banker vil ikke låne deg penger dersom du har en dårlig betalingshistorikk. Det vil, for eksempel, si at du har betalingsanmerkninger fordi du ikke betaler regninger og avdrag slik du skal.

Refinansiering med betalingsanmerkning

Dersom gjelden din har kommet så ut av kontroll at du har fått betalingsanmerkninger, kan det være vanskelig å få refinansiering selv om det kanskje er nå du trenger det mest. Du har likevel noen valgmuligheter.

Det ene er å sjekke hva betalingsanmerkningene gjelder, og konsentrere deg om å bruke penger du har til overs på å betale ut dette. Så snart gjelden er borte vil betalingsanmerkningene bli slettet. Den andre muligheten er at det finnes banker som har spesialisert seg på å tilby refinansiering til tross for betalingsanmerkninger. Da kreves det ofte at du kan stille med sikkerhet i bolig.

Refinansiering av boliglån

Det finnes også en annen måte å refinansiere på. Den gjelder for deg som eier en bolig, og kanskje har gjort det en stund. Det ene er at du kanskje har nedbetalt boliglånet ditt og har hold boligen godt ved like. Da kan det hende boligen din er verdt mer enn du har i gjeld på den. Det ene du kan gjøre er bake annen gjeld inn i boliglånet ditt.

Dette er smart fordi renten på boliglån er lavere enn renten du vil har på et forbrukslån. Boliglånet ditt blir høyere, men til gjengjeld vil du få lavere månedlige utgifter samt bedre oversikt over økonomien.

Du kan også refinansiere selve boliglånet ditt. Det gjør du ved å sjekke billigste rente og beste lån, og så bruker du den kunnskapen til å forhandle med banken din. Vil de ikke sette ned den renten du har, kan du enkelt flytte lånet ditt til en bank som tilbyr deg lavere rente. Siden et boliglån er et stort lånebeløp, kan selv små renteforandringer spare deg for store beløp. Det lønner seg derfor alltid å sjekke at du har det beste lånet på markedet til enhver tid.

Samlelån – Et annet begrep for det samme

I likhet med forbrukslån finnes det også flere navn for refinansiering. Et av de mest brukte navnene er samlelån. Det vil i bunn og grunn si at du samler alle dine nåværende lån til ett lån.

Det er viktig å huske på at dersom du ikke får innvilget det beløpet du søker om, men et lavere ett, så er det viktig at du refinansierer den delen av gjelden din som har høyest rente. Det er alltid lurt å bli kvitt de dyreste lånene først. Et samlelån vil hjelpe deg med nettopp dette.

Be banken om hjelp

Mange banker tilbyr seg å hjelpe deg med å utbetale lånene du ønsker å refinansiere med det nye lånet. Da sender du rett og slett inn informasjonen om hvilke lån som skal nedbetales, og så sørger banken for at dette blir gjort. Dette kan være smart dersom du er redd for at du kan bli fristet til å bruke pengene som kommer inn på kontoen til noe annet enn det som var meningen.

Når banken tar seg av det praktiske, er du sikker på at det nye lånet blir brukt til refinansiering. Dersom du har flere lån som skal betales ut, er det helt klart også tidsbesparende at banken påtar seg denne jobben for deg.

Noen siste gode tips for deg som skal refinansiere

Dersom du refinansierer ved å ta opp et nytt forbrukslån, eller et refinansieringslån som det kalles i dette tilfellet, er det lurt å betale inn ekstra beløp hver gang du har mulighet. Det kan være når du får feriepenger eller om du får igjen på skatten. Det koster ikke noe ekstra å betale inn ekstra beløp, og det gjør at du blir kvitt lånet fortere.

Sett opp et budsjett

Det kan også lønne seg å benytte anledningen til å sette opp et budsjett. På den måten kan du fortsette å beholde kontrollen over økonomien, sette av penger på en bufferkonto til uforutsette utgifter og sette av penger til ekstra nedbetaling av gjeld.

Sjekk Gjeldsregisteret og kredittopplysningsbyråer

Når du har fått refinansiert gjelden din, kan du sjekke Gjeldsregisteret for å sikre at den gjelden som er refinansiert er borte. Som regel oppdateres registeret veldig raskt, men om du mener noe er feil kan du kontakte dem.

Dersom du har fått refinansiert gjeld som har gitt deg betalingsanmerkninger, kan du logge deg inn hos et kredittopplysningsbyrå og sjekke at anmerkningene har blitt borte. Det vil ta cirka 3 uker fra de har fått beskjed om det til gjelden er slettet. Dersom du mener det har gått for lang tid, kan du kontakte långiveren du hadde gjelden hos og be dem sende melding om at anmerkningen skal slettet.