Refinansiering eller gjeldsordning – hva er best for deg?

Når gjelden begynner å bli vanskelig å håndtere, er det viktig å vite hvilke alternativer som finnes. To av de mest aktuelle veiene er refinansiering og gjeldsordning. Men hva er forskjellen, og hvilket alternativ passer best for din situasjon? I denne artikkelen gir vi deg en grundig sammenligning av de to alternativene.

Hva er forskjellen mellom refinansiering og gjeldsordning?

Refinansiering

Refinansiering innebærer at du tar opp et nytt lån for å betale ned eksisterende gjeld, gjerne til bedre vilkår. Du beholder hele gjeldsforpliktelsen, men endrer betingelsene. Refinansiering er et frivillig tiltak som gjennomføres gjennom det ordinære bankmarkedet.

For å få innvilget refinansiering må du normalt ha tilstrekkelig inntekt, akseptabel gjeldsgrad og god nok betalingshistorikk til at en bank er villig til å gi deg et nytt lån. Refinansiering endrer ikke det totale gjeldsbeløpet – du skylder fortsatt det samme, men potensielt til bedre vilkår.

Gjeldsordning

Gjeldsordning er en rettslig prosess regulert av gjeldsordningsloven. Den er ment for personer som har alvorlige gjeldsproblemer og ikke er i stand til å betjene gjelden sin over tid. Gjennom en gjeldsordning kan du få en avtale med kreditorene om å betale det du kan over en bestemt periode, vanligvis fem år, hvoretter resten av gjelden slettes.

Gjeldsordning er en mer drastisk løsning enn refinansiering og har vesentlige konsekvenser. Det er et verktøy for de som virkelig er i en vanskelig økonomisk situasjon og ikke har andre alternativer.

Når er refinansiering det rette valget?

Refinansiering kan være riktig for deg dersom:

• Du har gjeld med høy rente som kan erstattes med et rimeligere lån
• Du har stabil inntekt som er tilstrekkelig til å betjene et nytt lån
• Du ikke har alvorlige betalingsproblemer eller betalingsanmerkninger
• Du ønsker å forenkle betalingshverdagen ved å samle flere lån
• Du har en gjeldssituasjon som er håndterbar med riktige tiltak

Når er gjeldsordning et alternativ?

Gjeldsordning kan være aktuelt dersom:

• Du er varig ute av stand til å betjene gjelden din
• Du har forsøkt andre løsninger uten å lykkes
• Gjelden er så stor at den aldri kan betales ned med din inntekt
• Du er villig til å akseptere de begrensningene en gjeldsordning medfører

Gjeldsordningsloven i Norge

Gjeldsordningsloven gir regler for hvordan gjeldsordninger skal gjennomføres. For å kunne søke om gjeldsordning må du oppfylle visse vilkår:

• Varig betalingsudyktig: Du må sannsynliggjøre at du ikke er i stand til å betjene gjelden din, verken nå eller i overskuelig fremtid.
• Forsøkt å løse problemet: Du bør ha forsøkt å komme til enighet med kreditorene på egen hånd eller med hjelp fra gjeldsrådgivning.
• Ikke nylig hatt gjeldsordning: Du kan normalt bare få gjeldsordning én gang.
• Ikke uforsvarlig gjeldspådraging: Dersom gjelden er pådratt på en uforsvarlig måte, kan dette tale mot gjeldsordning.

Prosessen med gjeldsordning

Prosessen starter normalt med at du kontakter namsmannen i ditt distrikt. De vil vurdere om vilkårene er oppfylt og hjelpe deg med å lage et forslag til gjeldsordning. Forslaget sendes til kreditorene, som kan godta eller avslå det. Dersom kreditorene ikke godtar frivillig gjeldsordning, kan namsmannen tvinge gjennom en tvungen gjeldsordning dersom vilkårene er oppfylt.

Konsekvenser av gjeldsordning

Det er viktig å forstå konsekvensene av en gjeldsordning:

Etter gjeldsordningsperioden

• Restgjelden slettes – du starter med «blanke ark»
• Gjeldsordningen vil fortsatt være synlig i registre en tid
• Det kan være vanskelig å få lån i en periode etter at gjeldsordningen er avsluttet

Sammenligning av konsekvenser

Her er en oversikt over de viktigste forskjellene mellom refinansiering og gjeldsordning:

• Gjeld etter prosessen: Ved refinansiering beholder du hele gjelden. Ved gjeldsordning slettes restgjelden etter perioden.
• Krav til økonomi: Refinansiering krever tilstrekkelig inntekt og kredittverdighet. Gjeldsordning er for de som ikke kan betjene gjelden.
• Varighet: Refinansiering er en rask prosess. Gjeldsordning varer normalt fem år.
• Levekostnader: Refinansiering påvirker ikke levestandarden din direkte. Gjeldsordning innebærer strengt budsjett.
• Registrering: Refinansiering registreres ikke negativt. Gjeldsordning registreres i offentlige registre.
• Eiendeler: Refinansiering påvirker normalt ikke dine eiendeler. Gjeldsordning kan innebære salg av eiendeler.

Gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV

Dersom du er usikker på hvilken vei som er riktig for deg, tilbyr NAV gratis økonomisk rådgivning. En rådgiver kan hjelpe deg med å vurdere din totale situasjon og gi veiledning om hvilke alternativer som er tilgjengelige. Denne tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle, uavhengig av om du er bruker av NAV sine øvrige tjenester.

Du kan også kontakte namsmannen for informasjon om gjeldsordning. De kan gi deg konkret veiledning om vilkårene og prosessen.

Andre alternativer

Det finnes også andre alternativer som kan være aktuelle, avhengig av situasjonen:

• Frivillig avtale med kreditorer: Du kan forsøke å forhandle direkte med kreditorene om betalingsutsettelse eller endrede vilkår.
• Betalingsutsettelse: Noen banker tilbyr midlertidig betalingsutsettelse i vanskelige perioder.
• Budsjettjustering: Gjennomgang av utgiftene dine kan avdekke muligheter for å frigjøre midler til gjeldsnedbetaling.

Oppsummering

Valget mellom refinansiering og gjeldsordning avhenger av alvorlighetsgraden av din gjeldssituasjon. Refinansiering passer for de som har håndterbar gjeld og ønsker bedre vilkår. Gjeldsordning er et siste alternativ for de som virkelig ikke kan betjene gjelden sin. Begge alternativer har sine fordeler og konsekvenser, og det er viktig å sette seg grundig inn i begge før du tar en beslutning.

Denne artikkelen gir generell informasjon og utgjør ikke finansiell eller juridisk rådgivning. Vi anbefaler at du søker profesjonell veiledning, for eksempel gjennom NAV sin økonomiske rådgivningstjeneste, dersom du er usikker på veien videre.